Med antikken mener vi perioden mellom 700 f.Kr. og 500 e.Kr., som i Europa var dominert av grekerne og romerne. Begge var indoeuropeiske folk som dyrket krig og konkurranse og bygde økonomien sin på slaveri.

Grekerne organiserte seg i over 600 polisstater, hvorav Athen og Sparta er de mest kjente. Grekerne bosatte seg rundt hele Middelhavet og Svartehavet fordi det var for lite jord i Hellas.
Perserne gikk til angrep på grekerne på 400-tallet f.Kr., men de ble slått tilbake. Athen ble den førende staten, med Perikles som leder. I Athen var det demokrati med folkeforsamling der alle frie menn over 18 år møtte. Folkeforsamlingen brukte loddtrekning for å plukke ut folk til å styre og til å sitte i domstolene. Bare de militære lederne, strategene, ble valgt. Kvinnene var i sterk grad underordnet mennene. De hadde bedre levekår i Sparta fordi de skulle føde sterke guttebarn som skulle bli krigere. Sparta ble ledet av konger, og borgerne bygde sin makt på å la halvslaver, heloter, gjøre jordbruksarbeidet.

Grekernes tidsregning begynner med den første olympiaden. De hadde en rik gudeverden, og både idrettsleker, teater, arkitektur og kunst var til ære for gudene. Filosofer som Sokrates, Platon og Aristoteles fikk betydning for seinere europeisk tenkning. På 300-tallet f.Kr. underla makedonerne seg Hellas. Aleksander den store erobret et kjemperike og grunnla hellenismen, en sammensmeltning av gresk, persisk, egyptisk og mesopotamisk kultur.